Indirekte mobbing/Bitching

De fleste engasjerte seg rundt temaet mobbing på slutten av 1982, da skrev avisene om 3 gutter (10-14 år) som hadde tatt livet sitt pga alvorlig mobbing. Alle engasjerte seg så mye at det kom en landsomfattende anti-mobbing kampanje i norske grunnskoler. Jeg husker denne godt, nesten alle gikk rundt med pins i forskjellige farger hvor det sto (inne i en hånd): ”Ikke mobb kameraten min”.
Dan Olweus startet vitenskapelige prosjekter, det var kun gutter med i disse studiene. Han definerer mobbing/plaging slik: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger (skade eller ubehag) fra en eller flere andre personer”. Han mener også på at det må være en viss ubalanse i styrkeforholdet; for eksempel sterk/svak, stor/liten (størrelse og alder), populær/nerd (min antagelse). Hans undersøkelser viser at 65% av de mobbede på barneskolen og 85% på ungdomsskolen sa at klassestyreren ikke hadde snakket med dem om mobbingen.

Han har kommet med mulige tegn på det å være et offer, en av de sekundære tegnene som da blir nevnt er at skolearbeidet blir plutselig eller gradvis dårligere. Dette støtter min teori om at mobbing virker hemmende for læring og for å få et godt læringsmiljø må mobbing utslettes.

Forslag til hvordan vi kan redusere/forebygge mobbingsproblem:

Få til bedre kameratrelasjoner i skolen og skape forhold som gjør det mulig for mobbede og mobbende elever å trives og fungere bedre i og utenfor skolemiljøet.
Styrke mobbernes positive sider.
Bevissthet og engasjement.
Ha en studiedag om mobbing.
Inspeksjonssystem og utemiljø, lærerne må gripe inn raskt og bestemt. Selv om det ”bare er på gøy”.
Aktiviteter i friminuttene slik at ikke mobbing forekommer fordi mobberne kjeder seg.
Kontakttelefon, skolepsykolog eller lignende.
Foreldremøter.
Miljøutviklingsgrupper, kollegial støttegruppe for lærerne. De deler problemer, lærer av hverandre, stimulerer og støtter hverandre.
Studiesirkler for foreldre.
Klasseregler mot mobbing.
Ros og vennlig oppmerksomhet fra lærernes side.
Sanksjoner/negativ følge ved uønsket atferd/mobbing/plaging. Skal ikke være personrettet men ta tak i den uønskede atferden. Eks. alvorlig personlig samtale med eleven/å la eleven holde seg i nærheten av en lærer som har inspeksjon, i et visst antall friminutt, berøve eleven et eller annet privilegium. Ta kontakt med foreldrene.
Klasseråd.


Læring gjennom samarbeid (”cooperative learning”). En undervisningsmetode fra USA. Elevene jobber i små grupper (2-6 elever) med en felles oppgave, sitter i en ring. Alle i gruppen må kunne gjøre greie for det som gruppen kommer frem til. Hvert gruppemedlem har ansvar for at de andre elevene i gruppen forstår og lærer seg den forelagte oppgaven. Læreren må utforme oppgaven slik at det skapes gjensidig positiv avhengighet mellom gruppemedlemmene. Alle må skrive under på et dokument at de står inne for det gruppen leverer, læreren kan plukke ut en tilfeldig fra hver gruppe som må forklare hvordan gruppen har resonnert. Læreren kan bruke gruppebelønning/karakter, eks at de bedømmes og belønnes ut ifra det totale antall gloser som gruppens medlemmer klarer til sammen.
Eks ved matematikkoppgaver, gruppen får individuelle prøver som rettes særskilt for hver elev og deretter gis poeng eller karakter på grunnlag av hvor mange av gruppemedlemmene som oppnår et på forhånd fastsatt prestasjonsnivå. Premier kan være ekstra fritid/tilgang til en attraktiv aktivitet dersom alle elevene i gruppen klarer et visst antall oppgaver. Kan gruppen klare å løse flere oppgaver enn forrige uke? Det er viktig at det regelmessig blir gjort en enkel vurdering av hvordan de enkelte gruppene har fungert. Elevene kan fortelle hva gruppen klarte spesielt/mindre bra eller hva de vil arbeide videre med. Læreren bruker sine kunnskaper om elevenes sosiale relasjoner når han/hun setter sammen gruppene.

Læreren kan også la eleven skrive ned navnene på tre elever som de gjerne vil samarbeide med, blir lettere å bestemme hvilken eller hvilke elever som ikke blir valgt av noen. Læreren kan så bygge opp en gruppe med positive og vennlige elever rundt isolerte gutter eller jenter. Kan få en eleven har valgt selv, resten bestemmer læreren. Sett mobberen på gruppe med sterke elever som ikke godtar å bli mobbet. Etter hvert, sakte men sikkert kan mobber (hvis atferden er dempet) og offer (har med seg noen som kan ta hans/hennes parti) kobles sammen. Læreren må følge med på hva som skjer i og utenfor gruppen, problemer må raskt løses. Behold den samme gruppen en god stund slik at de kjenner hverandre forholdsvis godt. Må rulleres i løpet av året slik at elevene blir godt kjent med så mange som mulig, dette kan øke samholdet.


Felles positive aktiviteter, skape en ”vi” følelse. Klassefester, lørdagsutflukter, leirskole og musikk- eller dansekvelder. Ta gjerne med foreldrene. Viktig å få med de utsatte elevene med i fellesskapet på en taktfull måte.
La mobbeoffer en passe viktig oppgave med en av de populære elevene og etterpå fremføre resultatet for klassen. Lærer må velge oppgaver med omsorg, velg oppgaver som mobbeofferet har store forutsetninger for å klare.
Få i gang et uformelt samarbeid med spesielt vennlige og ressurssterke elever som IKKE er innblandet i mobbing (ikke tilskuere). Få de til å innta en mer aktiv holdning MOT mobbing.

Resultatene fra analysene hans viste at mobbingen på disse skolene ble redusert med 50% eller mer! I løpet av to år, det andre året hadde større virkning. Dette førte også til en klar nedgang i problemer som hærverk, tyveri og skulk. Disiplinen og orden i klassene ble bedre, mer positive vennegjenger og det ble en mer positiv innstilling til skolen og skolearbeidet. Trivselen til elevene økte.

kardemomme.jpg

Eva Larsson har møtt over 130.000 elever og ”jenter er jo sånn” er en replikk hun ofte møter (både hos foreldre og lærere). Mange går ut av skolen med et selvbilde som andre jenter i stor grad har ødelagt. Det blir fokusert på guttenes direkte mobbing men Larsson har oftere møtt jenter som kaller hverandre horer, enn gutter som kalt jenter dette. Jenters meninger om hvem som kan gå i hvilke klær og bruke hva slags sminke, og kropp, er skremmende. Og disse meningene kan ødelegge en annen person.
Sammenligne skolen med jobben, du liker ikke alle kollegaene dine men dere må samarbeide. Lederen i klasserommet er læreren, som bestemmer hvem som skal arbeide med hvem men bestemmer ikke hvem som skal være sammen på fritiden. Hva er en god leder?

Eva Larsson skriver også at det finnes et flertall undersøkelser som peker på at vennskap fungerer som beskyttelse mot stress, angst og ytre påkjenninger og at det er vesentlig for selve helsen og overlevelsen. Tenk deg hvordan et barn blir påvirket av at denne vennen plutselig begynner å fryse ham/henne ut, baksnakke, fortelle om intime betroelser som barnet trodde hun/han delte med en god venn. Barnet kommer til å få problemer med å stole på andre.

Mobbing som ikke stoppes får ganske snart konsekvenser som merkes utad.
Mobbing skjer alltid når ingen voksne ser på, mens det motsatte er tilfelle når offeret forsøker å ta igjen. Offeret tør bare å ta igjen om det er en voksen tilstede. Det er normalt og friskt å reagere med sinne og forsøk på hevn, og hvis man blir ertet og forsøker å gi igjen med samme mynt, er det tegn på at man i det minste har noe igjen av sin stolthet.

Klassens klovn: Hvis man stadig kjenner seg dum og mislykket, hvis man hånes og fryses ut av kameratene, er det umulig å oppføre seg som om ingen ting har skjedd i disse kameratenes nærvær. Man er hele tiden nervøs og redd for at de skal oppdage hvor tåpelig og udugelig man er. Derfor må man gjøre sitt ytterste for å forsøke å skjule sin mangel på verdi. En slik strategi er å være vittig og kvikk i hodet, man gjør seg selv til klassens klovn.

Depresjon hos unge mennesker (innebygd sinne som har gått for langt ofte) merkes ofte bare i form av tretthet, hodepine, mangel på initiativ og mangel på matlyst. I sin maskerte form skjules depresjonen av en kanskje overdreven munterhet eller i en sosialt akseptabel bajasoppførsel. Uro, aggressivitet, spenning, psykosomatiske symptomer og søvnproblemer (Ulf Otto, dosent i barne- og ungdomspsykiatri). Arbeidsinnsatsen uteblir, likegyldighet over skoleprestasjonene. Depresjon hos et ungt menneske gir altså så varierende uttrykk at den er vanskelig å oppdage.

Barn og ungdommer som er blitt utsatt for forfølgelser og utfrysing, er svært utsatt for å bli rammet av depresjon fordi det er vanlig at de ikke uttrykker det raseriet de med rette bør føle. Dette har flere årsaker: De pleier å føle skyld for situasjonen som har oppstått, de har måttet lære seg at raseri er forbudt, de sørger over tapet av sine venner, de er redde og usikre fordi de er blitt fratatt sin plass i samfunnet, og de er skuffet over de voksne som ikke brydde seg tilstrekkelig om dem til å beskytte dem mot ondskapen som de er blitt offer for, dvs. skolens representanter, foreldrene og andre voksne som har sin del av forsømmelsen.


Den mobbede er rammet av tap, han/hun trenger å få sørge i fred og ro og bearbeide det vanskelig som har hendt, uansett om han uttrykker skyldfølelser, sorg over brutte relasjoner eller en ødelagt skolegang, eller fortvilelse over å ha mistet tilliten til medmenneskene. Man skal ikke forsøke å trøste, man skal forholde seg åpen og aksepterende og godta de uttrykkene som gis for skuffelse og sinne.

Sørgeprosessen som settes i gang ved at offeret forteller om smertelige hendelser, har avgjørende betydning for den fortsatte utviklingen og kan føre til helbredelse. Det er svært viktig at ansvarlige voksne i ord og handling påtar seg skylden overfor den mobbede, slik at han får klart for seg at det ikke er han selv som har begått noen feil som skulle ha gitt grunn til mobbingen. For at den mobbede skal våge å fortelle og sørge over sitt tap, må ansvaret løftes fra hans skuldre og legges der det hører hjemme, dvs. hos de voksne!!! Skylden man tar på seg er resultatet av at man på en eller annen måte har tatt feil, at man ikke har sett, ikke har lyttet, ikke har forstått, ikke har formidlet, ikke har forhindret, osv. det er den voksne som skal ta initiativet til å snakke med mobbeofferet om sin skyld. Ikke overdriv.

Mennesket kan overleve redselsfulle hendelser og unngå psykisk kollaps så lenge det kan unngå å føle håpløshet.
Konsentrasjon og innlæring. Skoledagen kan bli et uutholdelig kaos for individet som tvinges til å spille rollen som klassens hatobjekt. Terroren i friminuttene opphører ikke fordi timen begynner. Nedlatende latter og trusler gjør at den oppmerksomheten og konsentrasjonen som arbeidet krever, i stedet invaderes av de tunge følelsene som krenkelsen vekker. Elever som er redde, sinte eller deprimerte, kan ikke lære seg noe fordi følelsene blokkerer konsentrasjonen. Goleman D. forklarer at det som hender når følelsene forstyrrer oppmerksomheten, er at det som forskerne kaller ”arbeidsminnet” saboteres, dvs evnen til å bevare informasjon i bevisstheten mens en oppgave utføres. Arbeidsminnet er den ”administrerende” mentale funksjonen som gjør alle andre intellektuelle aktiviteter mulige, alt fra å formulere en setning til å løse en matteoppgave. Den prefrontale hjernebarken passer på arbeidsminnet, og det er der følelser og sinnsstemninger møtes. Hvis nervebanene som møtes der er overbelastet av emosjonelt stress, blir følgen at arbeidsminnets effektivitet minsker. Det finnes også undersøkelser som viser at fremgang på skolen har mer å gjøre med følelsemessige og sosiale faktorer enn med faktakunnskaper eller tidlig utviklede leseferdigheter. I tillegg til at evnen til innlæring minsker hos den som undertrykkes av kamerater, kan det også være at den undertrykte selv, mer eller mindre bevisst, bestemmer seg for heller ikke å gjøre flere anstrengelser for å lære seg noe på skolen. Fordi den mobbede tar til seg undertrykkernes årsaker til mobbingen, blir han ganske snart overbevist om sin egen dumhet og udugelighet, og er man dum og udugelig, øker selvfølgelig risikoen for å mislykkes hvis man forsøker å studere.

For å unngå risikoen for nederlag og ny skam blant kameratene, er det derfor sikrest å avstå helt. Man sørger for å bli syk før prøver og man deltar ikke aktivt i noe klassearbeid – ingen oppgaver gjøres ferdige fordi man ikke makter å presentere dem for noen andre, man smyger unna gruppearbeid, deltar ikke i muntlig leksehøring eller gjennomgang i klassen under ett, for man vil ikke tiltrekke seg oppmerksomhet ved å si noe høyt så andre hører det.

Fordi det er mer ødeleggende for selvfølelsen å bli underkjent for det menneske man er enn for det arbeidet man gjør, er det verre for den som forfølges å bli underkjent av kameratene enn av læreren. Derfor er det lettere for den mobbede å akseptere en ikke godkjent karakter i fagene enn forulempninger og hån fra klassekameratene.

Hvis de voksne omkring en har vært blinde, døve og passive, har man ingen ansvarsfull atferd å ta lærdom av og ta etter. Protesten mot dette misforholdet må betegnes som både frisk og klok.

Å bygge opp en identitet, jeget, kan sammenliknes med noe så konkret som å bygge et hus. Huset tar form og begynner å likne et hus først når veggene står på plass. For at veggene skal kunne reises, kreves det at de støttes fra begge sider, utenfra som innenfra, for at de ikke skal blåse ned. Må også være bevisste på om hvor grensene går for samfunnet i forholdet til dem. Ikke sosialt akseptert i samfunnet med mobbing/bitching (meg).

Vår tillit bygges opp gjennom våre erfaringer sammen med andre. Å føle tillit til så vels sin egen evne som til de mennesker som omgir en, er avgjørende for i hvilken utstrekning man våger å satse og anstrenge seg. Det tar lang tid å bygge opp tillit inni seg selv, men å få den rasert går derimot raskt.

I læreplanen fra 1994 (Sverige?) legges det vekt på at det mobbingsforebyggende arbeidet er alles ansvar. Samme læreplan understreker gang på gang viktigheten av at man lar elevene lære seg å ta et stadig større egenansvar på skolen, ikke bare for eget arbeid, men også for det felles skolemiljøet.

Innenfor lærerstanden finnes det tradisjonelt en uvilje til å befatte seg med slikt som man mener hører til en skolerådgivers eller psykologs arbeidsoppgaver. ”Vi må passe oss for å leke psykolog,” pleier man å si, og med det mener man at det ikke er pedagogens oppgave å forsøke å løse elevenes sosiale eller psykiske problemer. Det er veiledningstjenesten som skal koples inn når elever trekker seg tilbake fra sitt skoleengasjement ved å bli passive, skulke og oppføre seg på annen destruktiv måte. Læreren skal konsentrere seg om sin undervisning. Dette synet er imidlertid stikk i strid med skolens bestrebelser for å arbeide tverrfaglig på alle andre områder. Det helhetssynet som skal prege undervisningen i andre sammenhenger gjelder i aller høyeste grad elevenes psykososiale miljø, fordi læreren er den som pleier å ha de beste mulighetene til å studere elevenes samspill. Man må heller ikke glemme at elevens eventuelle fortrolighet ofte er grunnlagt i relasjon til en bestemt lærer. Oppstår det problemer er det il den læreren eleven først og fremst ønsker å vende seg. Da må læreren ha både tid, vilje og kunnskap til å lytte til eleven, for at denne ikke skal føle seg sveket. Man kan få hjelp fra skolerådgiver og psykolog for å løse problemer med mobbing mellom elever, men man kan ikke betrakte seg som en god pedagog hvis man legger hele ansvaret for elevenes sosiale og psykiske velbefinnende over på veiledningstjenesten.

Finnes det skolekamerater som kan beklage seg overfor offeret? Beklage at de holdt seg så passive da de så og hørte hva som skjedde. Denne positive bekreftelsen kan være veldig verdifull.

Respekt, trygghet, harmoni, hensyn, demokrati, aktelse, frihet, integritet, solidaritet, rettferdighetsfølelse, sjenerøsitet, toleranse, medmenneskelighet, forståelse, innlevelse, tiltro, ukrenkelighet, etikk, kreativitet, selvfølelse, tillit, samhørighet, delaktighet, godt arbeidsmiljø, menneskers likeverd og de unges innlemmelse i samfunnet.

Mange jenter er svært så utspekulerte. De plager andre, men ofte på en slik måte at det ikke er så lett å bli oppdaget. De bruker kroppsspråk og direkte språk, og de er ofte mange mot en. Når jenter mobber, bruker de utfrysing, baktale, sladder, og det vi kan kalle psykisk terror. Selv oppdaget vi, mens vi arbeidet med denne undersøkelsen, at de som har vært utsatt for psykisk mobbing, sannsynligvis har fått mer dyptgripende skader enn de som har måttet tåle slag og spark. Begge mobbeformer er selvfølgelig veldig vonde å bli utsatt for, men når en terroriseres psykisk, vil det veldig ofte ødelegge offerets selvbilde, og det blir skader som varer hele livet gjennom, dersom en ikke får god hjelp. Noen kan gå løs på noen uten grunn! Få mobbeofferet til å sette grenser for hvor langt noen skal få komme inn på dem før de stanser dem. Spør hvorfor eleven er lei seg, hvorfor hun ikke leverer arbeid i rett tid, eller hvorfor hun forandret seg. Det vil gi sjansen til å løfte på noen slør. Noen må involvere seg. De må ikke gi seg selv om vi sier at vi har det bare bra, dersom de tror det er annerledes.

Overgriperne er ofte ressurssterke og populære jenter. Ofte er de flinke på skolen og populære blant lærerne. De voksne aner lite om at disse ressurssterke jentene er mobbere.

Mobbeofferet ved jentemobbing blir sjelden trodd for mobbeofrene fører dette ofte til at de opplever at det er dem det er noe galt med, fordi de blir utestengt eller baksnakket.

Hun sier vi kan bli kvitt jentemobbing ved å bruke samme strategi som ved annen mobbing. En ting som er svært viktig, er bevissthet rundt hvor skadelig det er, og hvor lett det er å bli manipulert. Det du kan gjøre hvis du hører et rykte, er å identifisere situasjonen og snu den til noe positivt, for eksempel ved å trekke fram noe positivt ved personen som blir baksnakket.

Er du en ufrivillig outsider som holdes utenfor, er du utsatt for mobbing. Mobbing oppstår først idet du har mer makt over venninnen din, og hun føler seg underlegen. Ved mobbing har dere sluttet å være jevnbyrdige. Hva er egentlig forskjellen på mobbing og litt ”snill” erting? Hovedforskjellen ligger i motivet bak og hvor trygge vi er på dem som kommer med utsagnet.

Goleman, D., 1999. Erna Myhre Storfjord, Per Storfjord, 1997.

Dan Olweus mener at det må systematiske, forskningsbaserte tiltak over tid til i skoler, med bevisste og engasjerte voksne. Sentrale elementer i hans program, som gode inspeksjonsrutiner, bruk av klasse/skoleregler mot mobbing, fulgt opp i regelmessige klassemøter. Dette fungerer vist godt for både jenter og gutter.

Heldigvis er mange modige jenter levende bevis på at mobbing ikke nødvendigvis knekker deg. Åpenhet rundt jentemobbing kan forhindre dypere sår ved å ta av plasteret, la sårene få luft og tørre å vise fram et stort tabu; jenters skjulte mobbing.



”Gutter slår, jenter bitcher… Sånn er det bare!” Bærumsjenta.


”Jentemobbing er ikke synlig vold, det blir ikke påført utvendig skade. Det er mer slik at ordene og tingene som blir sagt, er selve volden.” Julia Maria 91.


”Bare se deg rundt på skoleplassen, jentene står i gjenger og snakker. Så snur de seg og ser mot deg, de flirer. Mobber de?” anonym.



Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold:
Negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over en viss tid, i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.

Kilde: dan olweus og cecilia Sobler: mobbing blant barn og unge. Informasjon og veiledning til foreldre. 1997.


Noen ganger er det ikke ”plass” til flere på festen, andre ganger er muren av kalde skuldre umulig å trenge igjennom. De andre gjemmer seg for deg, går fra deg. Falske ”vennskap”, stikkende blikk og giftige tekstmeldinger. Følelsen av å være en usynlig tilskuer i klassen.
Som vi vet fra eventyrene, sprekker trollet når det får sol på seg. På samme måte er jentemobbingen truet når den skyves ut av skyggen og fram i lyset. Aller først må vi sette ord på metodene som brukes. Da kan kampen mot jentemobbing begynne.
Siri Odfjell Risdal har skrevet forskningsartikkel om jentemobbing som tema i ungdomslitteraturen, 2004. Hun tror at den skjulte jentemobbingen ikke hadde vært så utbredt om jenter hadde hatt ord til å uttrykke vonde følelser. Vi jenter har alltid fått høre at vi må være snille og ordentlige, og derfor har vi manglet et språk som kan beskrive hva vi føler når vi er sinte.
Jentehierarkiet kan være strengt, og alt en kan gjøre for å smiske seg innpå og innynde seg overfor sine tidligere venninner. Andre kan få andre til å begå grusomheter for seg.

Det kan være at noen ”glemmer” å si fra om noe som skjer, ikke aksepterer deg som venn på facebook og andre nettprofiler, eller hele tiden spøker med en intern humor du ikke forstår. Mange opplever å være inkludert i varmen eller ”på nåde” en dag, for å stå forfrossen ute i kulden den neste. Den ene dagen sitter de sammen i lunsjen, går på do sammen, låner sminke og overnatter hos hverandre, den andre er de utestengt fra å høre om ”hemmeligheter” alle kjenner til. Det kan føles umulig å ”arrestere” noen for å fryse deg ut. For selve kjernen i utfrysningen er at det er fraværet av handling som utgjør mobbingen.


Erling Roland, professor ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger har utviklet ZERO- programmet mot mobbing. Tiltak mot mobbing og forebygging har mye til felles, for eksempel vil et godt miljø i klassen, god klasseledelse og gode relasjoner virke forebyggende for all slags mobbing. Likevel regnes det som litt vanskeligere å forebygge og løse mobbesaker der kun jenter er involvert. Bevisstgjøring av det relasjonelle spillet kan være hensiktsmessig og føre til at enkelte jenter skjønner hva de gjør eller at de som ser på, tilskuerne, korrigerer og sier ifra. Det å bli sviktet av noen du ønsker å være sammen med, kan oppleves verre enn å bli utsatt for mer tradisjonell mobbing.




”Jenter som opplever mobbing, må finne metoder for å tviholde på selvfølelsen og skrive ned og si til seg selv de positive egenskapene de har.”
Tips fra Mia Gundersen, skuespiller.


Mobbing er jævlig når det står på, men det går over. Skulle bare ønske at noen hadde sagt det til meg den gangen det sto på som verst.” Mina Hadjian, programleder, til ”Hjemmet”, mai 07.

”Jenter blir i større grad mobbere når de ikke kan se offeret sitt.” Grete S. Vaaland, professor ved Senter for atferdsforskning ved Uni. I Stav.
Digital mobbing blir en usynlig og uforutsigbar trussel som kan ramme oss når vi er alene, med få tilskuere og vitner.



Erling Roland, professor ved Senteret for atferdsforskning ved universitetet i Stavanger har utviklet ZERO- programmet mot mobbing. Tiltak mot mobbing og forebygging har mye til felles, for eksempel vil et godt miljø i klassen, god klasseledelse og gode relasjoner virke forebyggende for all slags mobbing. Likevel regnes det som litt vanskeligere å forebygge og løse mobbesaker der kun jenter er involvert. Bevisstgjøring av det relasjonelle spillet kan være hensiktsmessig og føre til at enkelte jenter skjønner hva de gjør eller at de som ser på, tilskuerne, korrigerer og sier ifra. Det å bli sviktet av noen du ønsker å være sammen med, kan oppleves verre enn å bli utsatt for mer tradisjonell mobbing.


Ikke del passord med bestevenninner. Nesten en av fire jenter har opplevd å motta ubehagelige, støtende eller truende tekstmeldinger på mobiltelefonen.
Kilde: Therese Dahl Næss: Mobiltelefonen – mobbernes nye våpen? Vis mobbingen til en voksen du stoler på.

Venninner kan streve fordi de mangler et språk for aggresjonen de føler (ofte sjalusi). Negative følelser blir lagt lokk på, men fortsetter å boble under overflaten. Når praten endelig skal gjennomføres, er de mest opptatt av å forsvare seg. Dialogen har stoppet lenge før den har begynt. Å sette på englefjeset når vi egentlig er sinte, fører til de ”stille” konfliktene.
Å konfrontere den som har såret oss og si direkte hvordan vi føler det, er skummelt.

Hvorfor skyr jenter de åpne konfrontasjonene? Hva gjør du når du er sint?
Hvordan sier du fra direkte til den eller dem du er sint på?
Hvordan kan vi konfrontere noen på en ok måte?

Strategi 1:
Taushet er ikke gull, snakk om det – uansett. Tilskuerne må også bryte tausheten og reagere. Hvem kan jeg prate med?
Hvis du vet om noen som blir mobbet eller utfryst: stå opp for dem. Selv om du kanskje får svi av andre for det. Det kommer til å lønne seg til slutt.

Strategi 2:
Kunnskap er makt, bevisstgjøring.
”Å ha kunnskap og begreper om jentemobbing er nødvendig for å kunne forstå det som skjer, og plassere skyld.” ”Herseteknikk.”: usynliggjøring, umyndiggjøring/latterliggjøring, å holde tilbake informasjon, dobbel straff (velger du 1 er det feil, velger du 2 er det også feil), å påføre skyld og skam (det er din skyld at vi er sånn mot deg).
Referer til opplæringsloven, ”alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, det vil si at elevene skal vernes mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme.”

Strategi 3:
Baksnakking på timeplanen, å ta jentemobbing på alvor.
Egen ressursgruppe på skolen som jobber mot mobbing (mer fokus på skjult mobbing)?
Kan skolen få besøk av folk som kan snakke om jentemobbing? Gjennomføre rollespill og jentemøter eller ha stiloppgave om jentemobbing. Mulighetene til å sette den skjulte mobbingen på dagsorden i klassen er mange.
Hva kan lærere gjøre for å hindre og stoppe jentemobbing?
Strategi 4:
Mentale push-ups, bedre selvfølelse.
Hvem er kjip mot andre om de har det strålende og fantastisk selv? God selvfølelse og indre styrke er en effektiv vaksinasjon mot jentemobbing. Jo bedre du har det med deg selv, desto mindre er behovet for å gjøre livet surt for andre. Du må selv finne ut hva som gjør deg sterk og glad. Hva er viktigst for deg; popularitet eller gode venner? Klar hud eller et klart hode? Store pupper eller et stort hjerte? Når du er åtti, hva vil du se tilbake og huske da, at du var populær? Eller at du var glad?
Få tør å mobbe noen med selvtilliten som en glorie. Dersom lærere i barneskolen oppfordrer elever til å satse på talentene sine, dersom de blir gjort oppmerksomme på positive sider ved seg selv hver dag, i margen på hver innlevering, ved hver foreldrekveld… jeg tror mobbingen ville bli kraftig redusert. Linn.
Bruk teorien om multiple intelligences!
Rød Ungdom arrangerer selvtillitskurs som kalles bøllekurs!
Hva er det som gir deg god selvtillit?
Hvordan vil du at de du går på skole med skal huske deg om ti år?
Hvis du skulle laget en ”huskeliste” med dine beste kvaliteter, hva ville det stått?
Hvilken hemmelig positiv setning kan du si til deg selv i en presset situasjon?

Strategi 5:
Kast englefjeset, lær å konfrontere.
Når jenter blir flinkere til å si ifra direkte til hverandre om slitasjer og irritasjoner, kan gevinsten bli sterkere vennskap og mindre mobbing. Beskriv følelsene dine, ”jeg blir lei meg når… jeg føler at…”
Hvordan kan vi tørre å være ærligere mot venninnene våre om det som er vanskelig?
Hvordan kan vi endre et vennskap i stedet for å avslutte det helt?

Strategi 6:
Ord er handlinger, tenk før du taster.
Straffbart å sende truende meldinger på telefon og internett.

Strategi 7:
En heiagjeng i livet, søk støttespillere.
”Det er bra å ha noen du ser opp til, beundrer og strekker deg mot.” Fadder/mentor. Organiser jentegrupper, planlegg en uke uten baksnakking, full av aktiviteter som styrker jentefellesskapet. Da kan alle kjenne etter hvor avslappende og trygt det er å stå sammen i stedet for mot hverandre. Vennskap, tillit, fordommer, mobbing, kjærlighet, mot, religion og respekt kan være temaer for ukentlige treff. Få jentene til å skrive noe fint om hverandre.
Hvem er dine heltinner og forbilder?
Strategi 8:
Snu skammen, riktig skyldplassering.
Mobbevettregler:
Ikke skjul at du blir mobbet. Det er ikke din skyld.
Beskriv for deg selv hva mobbingen går ut på, og hvem som mobber deg.
Ta ikke opp kampen alene. Da er du nesten sikker på å tape.
Ha ikke møte alene med den/de som mobber deg. Ha med en person du kan stole på.
Når du mobbes, prøv å finne ut hvilke ”hersketeknikker” som brukes mot deg.
Gjør mobberen synlig. Snu skammen!
Strategi 9:
Bare død fisk svømmer med strømmen, behold deg selv.
Strategi 10:
Tankene sortert på papiret, få ut frustrasjonene.
Strategi 11:
Blanke ark, nye miljøer, finn noen som deler dine interesser. Finn noen du kan:
Være deg selv med, stole på, henge med uten å gjøre noe spesielt, dumme deg ut for
og regne med støtte fra. Finner du noen du kan gjøre dette med har du en venn for
livet.

Strategi 12:
Den som tier, samtykker. Ned fra tribunen.
Vi kan si stopp, heve det røde flagget og reagere direkte til dem som mobber. Vi kan varsle dommerne, de voksne. Og sist, men ikke minst, kan vi heie fram og styrke dem som blir mobbet ved å sende hyggelige tekstmeldinger, vise støtte og inkludere. Vi kan gi råd og motivere til å fortelle om mobbingen, og kanskje sammen lage en liste over strategier for at den skal ta slutt?
Empati: evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon, innlevelse.
Blir samholdet mellom deg og en annen forsterket av å ”ha det morsomt” på bekostning av andre?
Har du invitert noen som går mye alene med på aktiviteter?


Strategi 13:
Det glade budskap. Snu baksnakking til gode rykter. Neste gang kan det være deg de snakker om.
Strategi 14:
Aldri for sent å snu. Si unnskyld. Har du sagt til venninnene dine at de Ikke burde mobbe?
Våger du å sette deg inn i følelsene til jenter som blir mobbet?
Strategi 15:
Mangfold er livets krydder. Hev takhøyden. Venner i ulike miljøer er en styrke uansett, og en god buffer mot jentemobbing.
Hva kan du gjøre for at alle skal føle seg inkludert?
Hvordan inspireres du av jenter som er ulike deg selv?
Jenter trenger ikke å konkurrere med hverandre. Tvert imot, vi trenger å stå sammen.
”Jeg bøyer meg, men jeg knekker ikke.” La Fontaine.


Mobbing er uakseptabelt! Å tråkke på den svake – eller å gjøre noen svake ved systematisk undertrykking – er å misbruke makt og berøve den andre både livskvalitet og livsmot. Engasjement og livsytring. Svein Aage Christoffersen og Torstein Selvik.



Takk for at du så meg! Alle sier det samme: Se meg! Elsk meg! SE elevene på nytt igjen hver gang vi tar våre mål!
Inge Eidsvåg, læreren. Cappelen 2000.


”Sterke jenter som har det bra med seg selv, trenger ikke å mobbe. En god selvfølelse gir trygghet til å heve seg over usunn konkurranse og hierarki.”